Å oppdra en valp

Hvordan heve et thailandsk ridgeback slik at vi lever lettere, slik at han ikke «kommer over hodene våre»?
Undervisning i poeng, Thai Ridgeback i et nytt hjem:

  1. Fôring. Det kan virke meningsløst, men det er av stor betydning, nemlig VI Kaster KÅLEN UTE AV HJEMMET (selvfølgelig lar vi bollen ligge med vann, som Thaien vår skal ha 24 timers tilgang til).
    Den ledende ideen her er å mate små thaier KUN fra hånden. La fôring være givende, en mulighet til å lære triks, lære å gjøre ute osv. Osv.
    Den beste og enkleste måten er å helle den daglige delen av maten i flere boller. Plasser dem deretter utenfor rekkevidden til valpen vår. Ja, for å kunne belønne ham for god oppførsel ved enhver mulig mulighet.
    La oss ta karma for turer, til gaten, lekeplassen, til hagen og til vennene. La lille Thai Ridgeback også få mat fra familie, venner og bekjente. Om mulig også fra fremmede – vil det være en fin mulighet til å fortsette sosialiseringen.
    Dette er veldig viktig fordi Thai Ridgeback er et primitivt løp. Dette betyr at han har en sterk følelse av vilje til å overleve.
    Å oppsummere – å spise i en skål vil bety for små thaier at han «vinner seg» at vi ikke trenger ham for å oppfylle det grunnleggende behovet som er MAT.
    Ved å få mat fra andre mennesker, vil vi styrke valpefølelsen vår i alle situasjoner. Takket være dette vil han være en avslappet og balansert voksen hund.
    La slike aktiviteter vare så lenge som mulig. Det er viktig å ikke gi hunden å spise når han vil ha den, når han tigger, når han gjør noe galt – fordi vi kan forevige lignende oppførsel på denne måten.
    Alt selvfølgelig innenfor rammene av sunn fornuft. Vi trenger ikke trene hver dag. Hvis vi ikke har tid, vær i en hast – la oss spise ham «håndfuller»;)
  2. Plasser hjemme. Thai Ridgeback trenger, som alle hunder, sitt utpekte sted i hjemmet vårt. Dette stedet skal være et tilfluktssted, ly. La ham få vite at ingen vil forstyrre ham der.
    Det må ikke være på et fotgjengersted eller på et sted hvor det fremdeles er uro.
  3. Moro. La oss gi valpen attraktive leker. Kjedelig thai vil (spesielt i vårt fravær) prøve å diversifisere fritiden din.
    Så det er lurt å legge igjen mange forskjellige typer leker, baller og tennere på forskjellige steder i huset (slik at valpen vår ikke svelger dem).
    Over tid vil småbarnet ha sin favoritt, noe som vil ta ham i timevis.
  4. Går. «En sliten hund er en lykkelig hund» – la denne påstanden huskes for godt. Thai Ridgeback er en hund som ikke bare krever bevegelse, men også vårt selskap.
    Og hvor vil vi best imøtekomme disse behovene, hvis ikke en tur med oss? Å gå trenger ikke selvfølgelig å være kjedelig. Du kan dra til hundeparken slik at barnet ditt kan leke med andre hunder, grave hull i sanden og gå i balanse.
    Med en eldre hund (etter endt 12 måneder) kan vi sykle, rulleski eller bare jogge. La hver aktivitet vare minst 20 minutter, minimum to ganger om dagen.
    Etter en slik dag kan jeg forsikre deg om at hver Thai ikke vil forlate hiet før neste morgen!
  5. Sosialisering. La oss ta babyen vår overalt så ofte som mulig. Så at Thaiene våre klarer å bli vant til livsstilen vår og stedene vi besøker, nylig møtte mennesker og dyr når vi er små.
    Du må sørge for at enhver opplevelse har et positivt kurs. Under et besøk på et nytt sted eller andre nyheter i hundens liv – la oss dusje ham med godbiter (eller det samme som karma), stryke og snakke med ham muntert og muntert.
    Da vil thaien vår føles god overalt og i hvert selskap. Det er hyggelig når vi overtaler en skjeggete gammel mann, en dame med en paraply, en gutt på rulleski eller en gjeng skrikende barn, til å la smårollingen vår behandle noe godt.
    Det vil være et virkelig eventyr for en ung thailandske ridgeback, og vil ha en positiv innvirkning på det senere.
  6. Kommunikasjon. Du kan ikke glemme den veldig viktige saken som er hundespråk. Thai Ridgeback Dog er en veldig kommunikativ hund, i mange tilfeller også vokalt.
    La oss huske å observere og prøve å forstå hunden vår i alle mulige situasjoner, spesielt i en ny situasjon. Det vil få oss til å etablere et usedvanlig sterkt bånd til hunden vår.
    Vi vil også kunne hjelpe ham i et stressende øyeblikk, som vil styrke hans selvtillit og viktigst av alt – bygge tillit til oss.
  7. Opplæring. En god idé å starte med er en hundebarnehage. Dette er en trening for å bli kjent med smårollingene våre med mennesker og andre hunder under veiledning av en trener / behaviorist.
     Treneren vil under flere møter kunne fortelle oss hva vi gjør bra og hva som er galt i å oppdra hunden vår. Vi vil også kunne stille ham spørsmål som plager oss som ferske eiere.
     For det første vil lille Thai lære seg hvordan man oppfører seg i en ny flokk i et annet miljø enn tidligere kjent. Etter barnehagen vil en liten thailandske ridgeback være forberedt på de neste treningene.
  8. Hierarki. Til tross for at hierarki og teori om dominans blir anerkjent av noen trenere som overtro, har thailandske mennesker fortsatt mye betydning. Thaie, de ligner ulv.
     De selv, hvis vi ikke er Alfa mann / kvinne for dem, vil prøve å nå denne stillingen i hjemmet vårt. La oss ikke la hunden vår ligge i passasjen og krysse den.
     Når han ligger på vår plass i en lenestol eller seng, og vi ønsker å sitte / ligge der nede, bør man ta denne stillingen med stor selvtillit – be ham om å komme seg ned på gulvet, gå til sengen sin, og så kan han få ros.
     La oss ikke la ham gå først inn døra eller gå opp trappene. Vi lærer deg å ikke dra ham på tur og ikke vent til han snuser eller merker området.
     Når han ser noe interessant på en tur, la oss prøve å rette oppmerksomheten mot seg selv (helst med godbiter / mat). La ham være vår venn og partner med alt dette.
     At det skulle være slik, la oss berømme godt for aktivitetene som utføres av thaia – i ord, kjærtegn og mat.